Innsyn

Om innsyn i Meklingsnemndas journalinnføringer, saksdokumenter og protokoller

Når det gjelder reglene om dokumentinnsyn, er Meklingsnemnda underlagt reglene om innsyn etter offentleglova, jf. offentleglova § 2 første ledd bokstav a og opphevingen av daværende § 19 første ledd i forskriften om Meklingsnemnda. Samtidig ble det gitt en særskilt bestemmelse i offentlegforskrifta § 9 fjerde ledd, i medhold av offentleglova § 27 første ledd, om at det kan gjøres unntak fra innsyn for journalinnføringer og dokumenter i enkeltsaker hos Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser.

Offentlegforskrifta § 9 fjerde ledd inneholder en klar hjemmel for å gjøre unntak fra innsyn for Meklingsnemndas saksdokumenter. At disse dokumentene kan unntas fra innsyn på grunnlag av denne bestemmelsen, er ikke tvilsomt. Bakgrunnen for unntakshjemmelen i § 9 fjerde ledd er at det på området for Meklingsnemndas virksomhet gjennomgående vil være tungtveiende grunner som tilsier unntak fra innsyn for det alt vesentlige av saksdokumentene, jf. offentleglova § 27 første ledd.

Dette skyldes at den aktuelle informasjonen gjennomgående er av svært forretningssensitiv karakter, og at fortrolighet om informasjonen er en forutsetning for et velfungerende meklingsinstitutt. Nemnda praktiserer unntaksregelen konsekvent og restriktivt, da fortrolighet overfor partene i hver enkelt sak er av vesentlig betydning for at nemnda skal fungere etter sin hensikt og formål. Behandling av en sak for nemnda er frivillig, og en streng praksis med hensyn til fortrolighet er avgjørende for at partene stiller til mekling, og gir partene den nødvendige trygghet til å dele informasjon som er nødvendig for at et forlik kan oppnås.

Når det gjelder opplysninger som ikke er omfattet av taushetsplikt, kan merinnsyn vurderes, jf. offentleglova § 11. Dette innebærer at det kan gis innsyn i opplysninger det ikke er behov for å unnta.

Hjemmelen for å nekte innsyn etter offentlegforskrifta § 9 fjerde ledd gjelder uavhengig av opphevingen av den tidligere særskilte taushetspliktbestemmelsen i forskriften om Meklingsnemnda § 19 andre ledd. Opphevingen av § 19 andre ledd i forskriften om Meklingsnemnda får dermed liten realitetsbetydning når det gjelder spørsmålet om dokumentinnsyn, ettersom forskriften til offentleglova § 9 fjerde ledd gir en klar hjemmel for å unnta journalinnføringer og saksdokumenter for Meklingsnemnda fra innsyn.

Etter lov om arbeidstakeroppfinnelser § 11 er det straffbart å utnytte eller åpenbare opplysninger «vedrørende andres oppfinnelser» man får som følge av loven. I praksis vil dette bety at heller ikke medlemmene av nemnda vil ha anledning til å røpe denne typen opplysninger. Dette må også forstås som at det er taushetsplikt for nemndas medlemmer når det gjelder forretningssensitive forhold knyttet til. Denne bestemmelsen er ikke en ren taushetspliktbestemmelse, og den er innholdsmessig noe snevrere enn den tidligere § 19 andre ledd og forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2.

Andre deler av regelverket viser at opplysninger som fremkommer i saksdokumenter og mekling for nemnda har blitt ansett å være av forretningssensitiv natur, se for eksempel forskriften om Meklingsnemnda § 8 første ledd, som slår fast at nemndas møter holdes for lukkede dører. Som det fremgår ovenfor, har nemndas praksis til kravet til fortrolighet blitt praktisert strengt. Se også Per Kaare Nerdrums artikkel i NIR 2019/3 s. 289

Videre når det gjelder taushetsplikt, reguleres forholdet til forvaltningslovens bestemmelser fortsatt av forskriften om Meklingsnemnda § 18 første ledd, og uttalelsene i JDLOV2002-8092 punkt 3.2 må fortsatt anses dekkende for gjeldende rett på dette punktet. Taushetsplikt for opplysninger i saksdokumenter, og for opplysninger som ellers fremkommer i mekling for nemnda, følger dermed ikke reguleringen i forvaltningsloven § 13 første ledd.