Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser

En arbeidstaker som har gjort en oppfinnelse, og som arbeidsgiver har ervervet en rett til i medhold av arbeidstakeroppfinnelsesloven (atol.), har i utgangspunktet krav på en rimelig godtgjøring. Dette følger av atol. § 7. Dersom arbeidstaker og arbeidsgiver ikke blir enige, kan begge parter bringe saken inn for Meklingsnemnda, det vil si begjære mekling.

Sakens gang

Begjæringen om mekling sendes til Klagenemnda for industrielle rettigheter på e-post post@kfir.no, som er sekretariatet til Meklingsnemnda. En kopi skal også sendes til motparten.

Lederen for Meklingsnemnda orienteres om saken, og gjør en sjekk av sin egen habilitet. Begge parter får to anledninger til å uttale seg skriftlig i saken. Normalt gis det tre ukers frist for å besvare. Når kommunikasjonen fra partene er avsluttet, vil sekretariatet avtale tid og sted for mekling med partene og nemndas medlemmer. Meklingsnemnda avholder normalt et saksforberedende telefonmøte forut for meklingen. Sekretariatet vil deretter overbringe eventuelt relevant informasjon til partene fra dette møtet, enten ved e-post eller i et eget telefonmøte.

Arbeidsflyten kan illustreres på følgende måte:

Sakens gang

Skriftveksling

Begge parter får som hovedregel anledning til to skriftvekslinger. Ytterligere skriftveksling skal avtales særskilt med sekretariatet. Nemndas leder kan også beslutte at ytterligere skriftveksling er nødvendig i saken. Skriftvekslingen skal sendes direkte mellom partene, samt til sekretariatet.

Se nærmere informasjon i veiledning til begjæring og tilsvar nedenfor.

Meklingen

Meklingen begynner med at nemndas leder presenterer nemndas sammensetning og saken i korte trekk, samt en siste habilitetssjekk. Deretter gis normalt partene 20 minutter til å presentere saken. Partene står fritt til å bestemme hva de vil fokusere på i dette innlegget, men nemndas medlemmer har lest all skriftlig dokumentasjon, og det er derfor ikke behov for en fullstendig oppsummering av fakta som allerede fremgår av dokumentasjonen i saken.

Hvordan meklingen arter seg etter innledningen, beror på sakens karakter og hva partene og nemnda sammen anser som mest hensiktsmessig. Erfaringsmessig har særmøter mellom nemnda og hver av partene vært en god løsning, slik at partene kan snakke i fortrolighet med nemnda, hvilket kan gi nemnda et best mulig grunnlag for å komme med forslag til forlik eller veilede partene til en enighet seg imellom.

Meklingen holdes for lukkede dører. Et forlik i nemnda har rettsvirkning som rettsforlik.

Her kan du lese mer om om fortrolighet og innsyn i Meklingsnemndas arbeid.

Veiledning til begjæring og tilsvar til Meklingsnemnda

Begjæringen må inneholde
• Navn
• Adresse
• Telefon
• e-postadresse
• Kontaktperson
• Oppfinnelsen.

Info om motparten
• Navn
• Adresse
• Telefon
• e-postadresse
• Kontaktperson

Sakens premisser/forutsetninger
Begjæringen må identifisere oppfinnelsen og inneholde en beskrivelse av denne. Det er ikke et krav at oppfinnelsen er patentert, men oppfinnelsen må være patenterbar i Norge, jf. atol. § 7. Videre må begjæringen inneholde en beskrivelse av arbeidsforholdet og en nærmere redegjørelse for kravet om rimelig godtgjørelse.

Betydningen av arbeidsforholdet
I atol. § 4 første til tredje ledd deles oppfinnelsene gjort av arbeidstaker inn i tre kategorier, avhengig av oppfinnelsens nærhet til oppfinnerens pålagte arbeidsoppgaver og tjeneste for øvrig. kategoriseringen i § 4 har betydning både for hvilke rettigheter arbeidsgiver kan kreve overtatt, og hvor stor andel av oppfinnelsens verdi det er rimelig å tilordne oppfinneren som «rimelig godtgjøring». Som et utgangspunkt vil det være slik at jo nærmere oppfinnelsen er knyttet til arbeidsoppgavene, jo større rettigheter kan arbeidsgiver kreve, og jo mindre blir arbeidstakers godtgjøring. Det vil derfor være relevant å redegjør nærmere for arbeidstakerens ansettelsesvilkår, arbeidsoppgaver og arbeidsforhold.

Momenter i vurderingen av rimelig godtgjørelse
Det er atol. § 7 som oppstiller bestemmelsen om at arbeidstakeren har krav på en «rimelig godtgjørelse». Bestemmelsen i § 7 andre ledd oppgir fire momenter det skal tas særlig hensyn til ved vurderingen av godtgjøringens rimelige størrelse:

  1. Oppfinnelsens verdi: Dette er et helt sentralt vurderingstema. Ifølge forarbeidene til loven er det oppfinnelsens faktiske verdi i handel og vandel det siktes til, og ikke den mulig mindre verdi den måtte ha for vedkommende arbeidsgiver. Det kan ikke anses riktig at arbeidstakeroppfinneren skal bli skadelidende ved et ham så vidt uvedkommende forhold som det at arbeidsgiveren ikke kan eller vil nyttiggjøre seg oppfinnelsen i den grad og på den måte som er nødvendig for å få det fulle utbytte av den. På en annen side kan det være vanskelig å vurdere verdien av oppfinnelsen hvis det ikke foreligger en teknologi som er kommersialisert på markedet. En hjelpevurdering som har vært benyttet i en del tidligere saker er betraktninger om lisensavgift og overdragelse; oppfinnelsens potensielle verdi gjennom lisensiering eller overdragelse til tredjepersoner, herunder hvilke muligheter de ville ha til å utnytte og kommersialisere oppfinnelsen i teknologi som kunne tilbys markedet.
  1. Omfanget av den rett arbeidsgiveren har overtatt: Hva slags rett arbeidsgiveren overtar til oppfinnelsen, kan ha betydning for størrelsen på godtgjørelsen. Det er naturlig at det ytes en større godtgjørelse dersom oppfinnelsen overdras i sin helhet, enn dersom arbeidsgiveren kun har en ikke-eksklusiv bruksrett til den. Se ellers atol. § 4.
  1. Arbeidstakerens ansettelsesvilkår: Ansettelsesvilkårene kan kaste lys hva som kan anses som rimelig godtgjørelse. Forhold som arbeidstakerens lønn og øvrige ansettelsesvilkår, arbeidsoppgaver, andel av lønn og goder som kan tilskrives det å bidra til forskning og utvikling. Dersom det allerede er utbetalt kompensasjon, er dette relevant informasjon å oppgi. Slik utbetalt kompensasjon kan eksempelvis være resultatet av en særskilt avtale med arbeidsgiveren, arbeidskontrakten eller som en del av arbeidsgivers faste ordninger for oppfinnelser gjort av de ansatte. Merk imidlertid at bestemmelsen i § 7 første ledd er preseptorisk, og det kan derfor ikke avtales en kompensasjon som er lavere enn det arbeidstakeren kan kreve i medhold av bestemmelsen. Det er derfor ikke avgjørende for retten til godtgjørelse at arbeidsgiver allerede har mottatt en kompensasjon, kun eventuelt størrelsen på godtgjøringen ut ifra hva som totalt sett må anses rimelig.
  1. Den betydning ansettelsen for øvrig kan ha hatt for oppfinnelsens tilkomst: Momenter her kan eksempelvis være utstyr, lokaler, tid og andre ressurser som arbeidsgiver har stilt til disposisjon for arbeidstaker som har muliggjort oppfinnelsen. Andre momenter ved ansettelsesforholdet som har muliggjort eller hatt betydning for oppfinnelsens tilblivelse bør også belyses.

Det er ikke et krav at begjæringen inneholder en konkret størrelse som godtgjørelsen som kreves, men erfaringsvis er det en fordel for å oppnå enighet at partene presenterer så konkrete løsningsforslag som mulig på et tidlig stadium i saken.

Språk
Begjæringen og øvrig skriftutveksling i saken skal være på norsk, alternativt dansk eller svensk. Andre dokumenter på engelsk kan sendes inn uten oversettelse, men nemnda forbeholder seg retten til å kreve dokumentet oversatt ved behov. Dokumenter på andre språk må oversettes.

Konsentrasjon om fakta
Vær nøye med å presisere hva saken gjelder. Vær kritisk til egen fremstilling. Unngå følelsesladede karakteristikker og ikke-relevant dokumentasjon.

Tilsvar på begjæringen

Informasjon om partene
• Samme som ovenfor

Korriger eventuelle feil i begjæringen
Konsentrer tilsvaret om saken grunnlag, og la innholdet være faktaorientert. Dersom begjæringen inneholder feil, bør dette korrigeres med begrunnelse. Dokumenter saken så godt som mulig. Bruk ikke plass på ikke-relevant informasjon, selv om klagen inneholder slikt. Begrunn klart og utvetydig innstillingen til sakens reelle innhold.

Øvrige innlegg fra partene
I tillegg til begjæringen og tilsvar, gis partene normalt anledningen til å komme med én uttalelse til i saken. Gjennomgå saken kort og kritisk med fokus på de deler av saken hvor det er uenighet, referer og begrunn avvik i faktafremstilling. Ikke gjenta uimotsagt faktagrunnlag – kun hvis absolutt nødvendig – ytterligere dokumentasjon og tilleggsinformasjon. Henvisning til eventuell lovforståelse skal ikke behøves gjentatt.

Korrespondanse med Meklingsnemnda
All korrespondanse med Meklingsnemnda skal skje skriftlig ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Kommunikasjon sendes til sekretariatet via e-post (usikret) til post@kfir.no, samt kopi til motparten. Bilag/vedlegg til klagen, påføres bilagsnummer klart og tydelig på hvert bilag.

Frister
Sekretariatet opplyser om frister for å besvare korrespondanse i saken.
Det gis som hovedregel ikke fristforlengelser for å unngå unødvendig lang saksbehandling. Unntak kan tenkes dersom man ser at dette er en fordel for opplysning av sakens faktum, eller partene kan oppnå en minnelig løsning seg imellom. Det er til enhver tid opp til sekretariatet å avgjøre om fristforlengelser gis.